23 august 2006

bringe Gud på banen..


noen kvelder i det siste har fått meg til å tenke på hvorfor en ikke oftere bringer Gud på banen midt i hverdagen. hyggelig fellesskap med gode venner, god mat, fine samtaler, gøy, kos... er absolutt trivelig og verdifullt i seg selv, og jeg tror Gud liker at vi har det fint. men vi som lever med Gud vet jo at han også er tilstede. kanskje har han noe å si. kanskje ønsker han å høre fra oss. da er det noe med det å på en naturlig måte bare si; skal vi be litt? skal vi ikke bare søke Gud litt? tilbe han.. det er det som har skjedd disse kveldene. så enkelt, men så betydningsfullt. bare med dette enkle forslaget, blir det som var en helt vanlig kveld til en spesiell kveld hvor Gud har sagt ting til oss, hvor vi har blitt grepet i hjertet av hvor fantastisk han er, hvor vi merker hans nærvær og får en tydeligere opplevelse av hans hensikt og plan. wow. det er der, tilgjengelig, hele tida. jeg snakker om hjemme i stua, ikke i et kirkelokale. DER kan vi bringe Gud på banen, der kan vi ha gudstjeneste, der lever vi menighet. jeg har kjent noen som aldri har hatt besøk uten å la dette være en naturlig del av det (naturlig er viktig, snakker ikke om krampaktig åndelighet) og det er så forbilledlig. jeg vil gjøre det oftere. bringe Gud på banen, midt i livet, midt i hverdagen, alltid.

8 kommentarer:

elisabeth sa...

har ikke tenkt altfor masse på det før, men det er sant som du sier. Gud er jo i hjertet hele tiden, og man (ihvertfall jeg) snakker jo med ham store deler av dagen. så hvorfor ikke dele det med andre utenom søndagene? og sammen søke ham utenfor nettverksgruppene.

likte denne posten veldig godt:)

Kunst Kriticum sa...

Veldig bra Nils-Christian. Det er DET som er menighet. Neste gang vi treffes så kan vi bruke muligheten til å praktisere litt.

bigdaddy sa...

Bra du minner oss på det.

Jeg var inne i en god trend der jeg delte av Bibelen og bad sammen med gjester.

Men nå er det leeenge siden jeg gjorde det.

Anonym sa...

det er godt når man kan gjøre sånne ting som å be å lovsynge Gud sammen med andre på en helt vanlig dag.

har hatt nån sånne med ei venninna på skolen. ei herlig jente som har Gud med uansett. det har vært veldig fint. oppmuntranes å godt. ho har gitt mæ mer frimodighet på det området. faktisk er det no to som har det (monica fra aune/harstad også) det er kjempe fantastisk å ha sånne vennskap. mange "erdensproblem" i mine øya har blitt løyst i sånne situasjona. =) mange andre ting å. så kommer man nærmere kværandre å når man ber.

æ ber så ofte som æ huske det, når æ ska på lange tura (1/2 time å lenger (sånn som til flekkefjord, krs, sandnes/stavanger osv) blir tryggere i bilen av det.
en velsigna bil = trygg bil

smil

Anonym sa...

jeg liker at du gjør noe aktivt for å bringe gud på banen, mer enn vi ser skje.. som hos oss den dagen.

Ørjan

NC sa...

pay it forward

Anonym sa...

Så rart at noe som er så enkelt og naturlig ofte blir så vanskelig og unaturlig...

NC sa...

ja, det er pussig. kanskje det blir mer naturlig hvis man gjør det mer? merker ihvertfall at det kan gå mer i den retninga når jeg pusher meg selv på å ta slike initiativ oftere. gjelder å bryte ned kunstige skiller mellom hva som er naturlig og hva som er åndelig, tror jeg.