Ord

Ord
Er til for å si noe.
Hvis de blir så mange at jeg ikke husker hva dette noe var.
Mister tråden.
Da er ordene lite verdt .
Bedre med noen få ord med innhold.
Enn tusen tomme ord.

sisten

En god grunn til å oppdatere bloggen sin etter 3 måneder? Tja.
Men, jeg hadde faktisk tenkt å oppdatere i dag uansett.
Jeg fikk sisten fra familien Redvald Hjulstad. Redvald seifa og skrev om hele familien og slapp dermed og vri ut 6 ting om seg selv, mens andre som bare har sin egen blogg får klare seg selv. OK. Jeg hiver meg utpå.

Her er reglene:hver spiller starter med å skrive seks rare ting om seg selv. bloggere som blir “tatt” må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. til slutt velger spilleren seks nye bloggere som “har den”, og lister navnene deres. etter det er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de har blitt “tatt”, og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon.

6 rare ting om meg:
1. Jeg syns skrivefeil er underholdende.
2. Jeg liker å gå på ski men hadde skiene framme for første gang denne sesongen i dag.
3. Jeg har ikke bein i nesen. Bokstavelig talt. Jeg kan trykke nesen helt flat.
4. Jeg pleide å være redd for sauer og hunder. Nå er jeg bare redd for hunder.
5. Jeg er irriterende distre og glemsk. Jeg kan kjøre for å levere Niklas hos bestemor om morran og ha glemt vogna og solbrillene hans. Når jeg så kjører tilbake for å hente det og er på vei for andre gang oppdager jeg gjerne solbrillene fortsatt er hjemme. Tilbake igjen.
6. Jeg liker ikke gele eller noe annet med dissende puddingkonsistens. (dette synes ikke jeg er så rart, men de fleste andre syns det, så..)

Men, det viser seg at jeg at de fleste allerede er tatt og jeg orker ikke bruke masse tid på å lete etter noen som jeg kan sende videre til. Sisten stopper altså her.

En hilsen fra kjelleren

For ei stund siden



















I går...



















I dag...














Deilig når det går framover. Det betyr kanskje at jeg lar høre fra meg igjen snart.. 

Puss, puss... opp!

gjør det selv.
klart du kan.
byggevarekjedene er flink til å oppmuntre i reklamefilmene sine. og jeg har latt meg lure ut på glattisen. den siste uka har jeg plukket ned el-anlegg, revet to vegger og skrapet bort et lag med avrettingsmasse (som var så skjevt at jeg ikke kunne la det ligge). kjelleren skal pusses opp. ryddinga var altså bare første skritt på vegen... nå skal jeg ikke bli dyp og dra ut noen viktige sannheter fra dette. bare meddele hva tiden går med til her i huset (sånn bortsett fra studier, bleieskift og andre daglige gjøremål) og forklare hvorfor jeg ikke har blogget ekstremt ofte i det siste.

kan anbefale en tur innom norvalds lengre forklaring på hvorfor blogging er vanskelig.
herlig lesning.

På tide å rydde i kjelleren?

Som kjent for de trofaste lesere av denne blog, har vi rimelig nylig flytta inn vårt nydelige, nykjøpte rekkehus. De siste årene har vi byttet husvære hver sommer og begynner å bli rutinerte flyttere, noe vi kommer til å gjøre slutt på nå. For hvert nye sted vi har bodd, har eiendelene blitt flere (ikke minst da vår kjære sønn entret verden) og flyttelassene større. Ved ankomst skal ting pakkes ut og få sin plass i det nye hjemmet. Men så var det den eska med ting som vi ikke visste om vi ville ha framme eller kom til å bruke, den som hadde stått innerst i boden. DIVERSE står det med store bokstaver. Den går i boden. Etterhvert har det blitt flere sånne, og med flytting hvert år har det blitt mer og mer ironisk at eskene går fra bod til bod. Boden fylles av ting vi ikke bruker, og når julepynten skal fram må en frustrert NC grave seg gjennom lag med ting som vi egentlig ikke har bruk for eller har lyst å ha (jeg innrømmer å ha utviklet en slags bodangst..).

Og nå er det kjelleren. Vi er velsignet med tre etasjer her, noe som muliggjorde en svært effektiv innflytting, tilsynelatende. De to øverste etasjene ble møblert i en fei, mens alt som ikke skulle være oppe havnet i kjelleren, ute av syne. En enorm bod, faktisk. Nå var det bare det at vi har bruk for kjelleren. Vi skal pusse opp og lage arbeids/hobbyrom. Selv om det ser kjempebra ut hjemme hos oss, er det noe som ikke er rydda opp i, som vi ikke ser, men som likevel gjør livene våre litt mer upraktisk og mindre effektive.

Et bra bilde på livet også. Har du rydda i kjelleren? Drar du rundt på ting som egentlig er helt unødvendig? Er det noen du burde tilgi, eller be om tilgivelse? Er det holdninger eller handlinger i livet ditt som du vet Gud ikke er så glad i? Som regel ting som en ikke egentlig har lyst til å ha (akkurat som DIVERSE-eska), men som av en eller annen grunn bli liggende der nede og påvirker, selv om ingen ser det.

Bilen trenger ikke større motor, det er bare å koble fra tilhengeren.

(Og vi har nok plass i huset, jeg måtte bare rydde i kjelleren..)

Kjenner jeg deg?

en tanke jeg har spunnet en del på. håper det ikke blir for dypt..

jeg antar at som 14-åring klarte jeg ikke å forholde meg til at foreldrene mine en gang hadde vært 14 år, i den grad jeg tenkte på det var det nok i en heller teoretisk tilnærming.
men i det siste har det begynt å gå mer opp for meg at de har vært gjennom de samme livsfasene jeg både har vært i og er på vei inn i.
jeg er midt i 20-årene, gift, har fått barn.
en gang var de også der.
nå er det lettere å forstå enn før, av en eller annen grunn.
og plutselig framstår mamma og pappa som mer virkelig, mer forståelig, mer av samme rase liksom. dette igjen fører til medfølelse, empati, evne til å sette seg inn i deres sted. i det at jeg selv er blitt pappa til en liten gutt, skjønner jeg plutselig at det kanskje ikke alltid har vært så enkelt, at de sannsynligvis har vært unge og usikre som meg, men gjort sitt aller beste.

samtidig, og det er denne konsekvensen som kanskje har overrasket meg mest, har det avdekt et behov for å bli kjent med dem, igjen. på nytt altså. ut fra det at jeg, gjennom at mine erfaringer har blitt flere og at jeg har utviklet meg, kommer det en erkjennelse av at den kjennskapen som jeg har tilegnet meg gjennom barneår og tenår i samme hus som disse menneskene, ikke nødvendigvis kan opprettholde en meningsfull relasjon i dag. Jeg har på en måte blitt en annen NC som 25-åring enn jeg var som 14-åring. Den nye NC trenger å lære foreldrene sine å kjenne på nytt.

den samme prosessen tror jeg er i sving når en snakker om venner en har "sklidd bort fra" eller som en mister kontakten med. det er egentlig snakk om at vi forandrer oss og uten å ta bryet med å bli kjent med hverandre på nytt, ender vi opp med å ikke kjenne hverandre lenger, egentlig.

jeg skrev at jeg hadde spunnet på tanken, og det har jeg. et steg videre har jeg også latt den forklare noe i folks forhold til Gud. for hvorfor er det slik at mange sklir bort fra Gud? barn som var klokkeklar i sin bekjennelse og tro på Jesus men som mister det i ungdomsskolen. brennende tenåringer som velger Gud bort når de blir studenter. eller unge barnefamilier som mister gløden og ender med et tørt og uengasjert trosliv.

kan det være at du forandret deg eller livet forandret seg, men du glemte at dette også medførte et behov for å trenge seg på Gud og lære han å kjenne på nytt, i den fasen av livet ditt. det har vært min bønn i det siste at Han må lære meg å leve med han i denne fasen av livet. mange ting er veldig annerledes som ung familiefar sammenlignet med det som singel tenåring uten forpliktelser av noe slag.

det herlige er at Gud vil vise seg i den fasen vi er i.
nå.
i dag.
det evige livet er å kjenne Han.

Flytting completed

for nøyaktig en måned siden skrev jeg om hvor vi skulle bo om en måned.
nå bor vi her.
slitne kropper etter pakking, vasking, bæring, kjøring, rydding...
men:
gud er god.
det er kjempedeilig å bo i eget hus.
hele familien trives.
naboen deler trådløsnettet sitt mens vi venter på trege bredbåndsleverandører.
mulighetene for bloggoppdateringer er altså tilstede.
følg med.

nc