En hilsen fra kjelleren

For ei stund siden



















I går...



















I dag...














Deilig når det går framover. Det betyr kanskje at jeg lar høre fra meg igjen snart.. 

Puss, puss... opp!

gjør det selv.
klart du kan.
byggevarekjedene er flink til å oppmuntre i reklamefilmene sine. og jeg har latt meg lure ut på glattisen. den siste uka har jeg plukket ned el-anlegg, revet to vegger og skrapet bort et lag med avrettingsmasse (som var så skjevt at jeg ikke kunne la det ligge). kjelleren skal pusses opp. ryddinga var altså bare første skritt på vegen... nå skal jeg ikke bli dyp og dra ut noen viktige sannheter fra dette. bare meddele hva tiden går med til her i huset (sånn bortsett fra studier, bleieskift og andre daglige gjøremål) og forklare hvorfor jeg ikke har blogget ekstremt ofte i det siste.

kan anbefale en tur innom norvalds lengre forklaring på hvorfor blogging er vanskelig.
herlig lesning.

På tide å rydde i kjelleren?

Som kjent for de trofaste lesere av denne blog, har vi rimelig nylig flytta inn vårt nydelige, nykjøpte rekkehus. De siste årene har vi byttet husvære hver sommer og begynner å bli rutinerte flyttere, noe vi kommer til å gjøre slutt på nå. For hvert nye sted vi har bodd, har eiendelene blitt flere (ikke minst da vår kjære sønn entret verden) og flyttelassene større. Ved ankomst skal ting pakkes ut og få sin plass i det nye hjemmet. Men så var det den eska med ting som vi ikke visste om vi ville ha framme eller kom til å bruke, den som hadde stått innerst i boden. DIVERSE står det med store bokstaver. Den går i boden. Etterhvert har det blitt flere sånne, og med flytting hvert år har det blitt mer og mer ironisk at eskene går fra bod til bod. Boden fylles av ting vi ikke bruker, og når julepynten skal fram må en frustrert NC grave seg gjennom lag med ting som vi egentlig ikke har bruk for eller har lyst å ha (jeg innrømmer å ha utviklet en slags bodangst..).

Og nå er det kjelleren. Vi er velsignet med tre etasjer her, noe som muliggjorde en svært effektiv innflytting, tilsynelatende. De to øverste etasjene ble møblert i en fei, mens alt som ikke skulle være oppe havnet i kjelleren, ute av syne. En enorm bod, faktisk. Nå var det bare det at vi har bruk for kjelleren. Vi skal pusse opp og lage arbeids/hobbyrom. Selv om det ser kjempebra ut hjemme hos oss, er det noe som ikke er rydda opp i, som vi ikke ser, men som likevel gjør livene våre litt mer upraktisk og mindre effektive.

Et bra bilde på livet også. Har du rydda i kjelleren? Drar du rundt på ting som egentlig er helt unødvendig? Er det noen du burde tilgi, eller be om tilgivelse? Er det holdninger eller handlinger i livet ditt som du vet Gud ikke er så glad i? Som regel ting som en ikke egentlig har lyst til å ha (akkurat som DIVERSE-eska), men som av en eller annen grunn bli liggende der nede og påvirker, selv om ingen ser det.

Bilen trenger ikke større motor, det er bare å koble fra tilhengeren.

(Og vi har nok plass i huset, jeg måtte bare rydde i kjelleren..)

Kjenner jeg deg?

en tanke jeg har spunnet en del på. håper det ikke blir for dypt..

jeg antar at som 14-åring klarte jeg ikke å forholde meg til at foreldrene mine en gang hadde vært 14 år, i den grad jeg tenkte på det var det nok i en heller teoretisk tilnærming.
men i det siste har det begynt å gå mer opp for meg at de har vært gjennom de samme livsfasene jeg både har vært i og er på vei inn i.
jeg er midt i 20-årene, gift, har fått barn.
en gang var de også der.
nå er det lettere å forstå enn før, av en eller annen grunn.
og plutselig framstår mamma og pappa som mer virkelig, mer forståelig, mer av samme rase liksom. dette igjen fører til medfølelse, empati, evne til å sette seg inn i deres sted. i det at jeg selv er blitt pappa til en liten gutt, skjønner jeg plutselig at det kanskje ikke alltid har vært så enkelt, at de sannsynligvis har vært unge og usikre som meg, men gjort sitt aller beste.

samtidig, og det er denne konsekvensen som kanskje har overrasket meg mest, har det avdekt et behov for å bli kjent med dem, igjen. på nytt altså. ut fra det at jeg, gjennom at mine erfaringer har blitt flere og at jeg har utviklet meg, kommer det en erkjennelse av at den kjennskapen som jeg har tilegnet meg gjennom barneår og tenår i samme hus som disse menneskene, ikke nødvendigvis kan opprettholde en meningsfull relasjon i dag. Jeg har på en måte blitt en annen NC som 25-åring enn jeg var som 14-åring. Den nye NC trenger å lære foreldrene sine å kjenne på nytt.

den samme prosessen tror jeg er i sving når en snakker om venner en har "sklidd bort fra" eller som en mister kontakten med. det er egentlig snakk om at vi forandrer oss og uten å ta bryet med å bli kjent med hverandre på nytt, ender vi opp med å ikke kjenne hverandre lenger, egentlig.

jeg skrev at jeg hadde spunnet på tanken, og det har jeg. et steg videre har jeg også latt den forklare noe i folks forhold til Gud. for hvorfor er det slik at mange sklir bort fra Gud? barn som var klokkeklar i sin bekjennelse og tro på Jesus men som mister det i ungdomsskolen. brennende tenåringer som velger Gud bort når de blir studenter. eller unge barnefamilier som mister gløden og ender med et tørt og uengasjert trosliv.

kan det være at du forandret deg eller livet forandret seg, men du glemte at dette også medførte et behov for å trenge seg på Gud og lære han å kjenne på nytt, i den fasen av livet ditt. det har vært min bønn i det siste at Han må lære meg å leve med han i denne fasen av livet. mange ting er veldig annerledes som ung familiefar sammenlignet med det som singel tenåring uten forpliktelser av noe slag.

det herlige er at Gud vil vise seg i den fasen vi er i.
nå.
i dag.
det evige livet er å kjenne Han.

Flytting completed

for nøyaktig en måned siden skrev jeg om hvor vi skulle bo om en måned.
nå bor vi her.
slitne kropper etter pakking, vasking, bæring, kjøring, rydding...
men:
gud er god.
det er kjempedeilig å bo i eget hus.
hele familien trives.
naboen deler trådløsnettet sitt mens vi venter på trege bredbåndsleverandører.
mulighetene for bloggoppdateringer er altså tilstede.
følg med.

nc

Bo i landet

jeg har i mitt fremdeles unge liv oppdaget at en del mennesker preges av rastløshet.
etablert er blitt et fyord. man er livredd for å gro fast.

jeg har to opplevelser som har preget mine tanker om det som jeg hadde lyst å dele med dere.

et ektepar jeg kjenner, flyttet for noen år siden til en nordnorsk by for å være pastorer i ei kirke. de kom sørfra og opplevde at folk i byen var skeptisk til dem og overbevist om at de kom til å reise igjen i løpet av kort tid. først når de kjøpte hus begynte folk å tro at de kanskje ville bli her. altså, det å slå seg ned og etablere seg gjør noe med hvilket forhold vi får til folk.

en ung kristen leder som underviste på en ledersamling hvor jeg deltok for noen år siden fortalte at han overalt hvor han reiste, uansett for hvor lang tid, pakket han alltid ut kofferten og flyttet inn. dette for å tydeliggjøre overfor seg selv at nå er jeg her 100%. det å markere at en er helt tilstede, kan altså gjøre noe med vår opplevelse av tilværelsen der vi er.

inspirert av dette har jeg forsøkt å innføre noe lignende i livet mitt også. jeg ønsker ikke å oppfattes som en som alltid er på vei videre, men en som er helt tilstede der jeg er NÅ. jeg kjenner folk som bor på et sted et helt år og kanskje flere, men som aldri "pakker ut kofferten", de er alltid åpen for å ledes videre, alltid på vei til noe annet. jeg tror dette hindrer både mennesker og kirker i å vokse. man får ikke maksimalt ut av den fasen man er i livet hvis man ikke kan innfinne seg med at det er der man er nå.

bestem deg for å trives, bestem deg for å sette pris på det stedet du bor, den fasen du er i livet, de folkene du har rundt deg, alt det gode Gud har gitt deg.

jeg har oppdaget at Gud også har sagt noe om dette. vi siterer ofte salme 37 og minner hverandre om at å glede seg i herren og stole på han skal føre til at han skal gi oss det vårt hjerte trakter etter. vel, les noen vers tidligere om noen andre forutsetninger, der står nemlig



...BO I LANDET!

(bilde av min bror og svigersøster foran huset de flyttet inn i denne sommeren og nå BOR i)

bringe Gud på banen..

noen kvelder i det siste har fått meg til å tenke på hvorfor en ikke oftere bringer Gud på banen midt i hverdagen. hyggelig fellesskap med gode venner, god mat, fine samtaler, gøy, kos... er absolutt trivelig og verdifullt i seg selv, og jeg tror Gud liker at vi har det fint. men vi som lever med Gud vet jo at han også er tilstede. kanskje har han noe å si. kanskje ønsker han å høre fra oss. da er det noe med det å på en naturlig måte bare si; skal vi be litt? skal vi ikke bare søke Gud litt? tilbe han.. det er det som har skjedd disse kveldene. så enkelt, men så betydningsfullt. bare med dette enkle forslaget, blir det som var en helt vanlig kveld til en spesiell kveld hvor Gud har sagt ting til oss, hvor vi har blitt grepet i hjertet av hvor fantastisk han er, hvor vi merker hans nærvær og får en tydeligere opplevelse av hans hensikt og plan. wow. det er der, tilgjengelig, hele tida. jeg snakker om hjemme i stua, ikke i et kirkelokale. DER kan vi bringe Gud på banen, der kan vi ha gudstjeneste, der lever vi menighet. jeg har kjent noen som aldri har hatt besøk uten å la dette være en naturlig del av det (naturlig er viktig, snakker ikke om krampaktig åndelighet) og det er så forbilledlig. jeg vil gjøre det oftere. bringe Gud på banen, midt i livet, midt i hverdagen, alltid.

Detaljer...

Fant ut at bilder ovenfra ikke gir et godt nok inntrykk, så jeg fotograferte prospektet for å gi dere nysgjerrige et lite innblikk i Tveiteråsfamiliens største investering hittil i livet. Er det ikke fint?

Hvor vi bor om en måned...

etter noen hektiske morgentimer med budrunde ble rekkehuset i stalheimveien 29b vårt kl fem på elleve i morges. glede og en litt uvirkelig følelse av å ha brukt 1,3 millioner kroner vellet inn over oss. ok, vi har ikke skrevet noen kontrakt eller betalt eller noe, men likevel har vi altså avtalen i boks om vår første selveide bolig. er noe verd å skrive om på bloggen må det jo være dette. her er det bare å gratulere. velkommen på besøk utover høsten!

bilder som lå på nett er tatt bort så det
eneste jeg får publisert er disse ovenfra.

Å vente på sommeren eller finne den..

ok. tenkte jeg skulle overraske alle dere lesere med å poste en ordentlig greie her, selv om det jeg egentlig har bestemt meg for er å vente med hele bloggestyret til jeg har funnet en nisje som er interessent nok til å følge opp jevnlig. syns liksom det blir litt for privat å klæsje hele dagboka ut i offentligheten (har ikke noe imot at andre gjør det, men jeg vil ikke..), og hvis man ikke skal skrive om det som skjer i livet sånn generelt så må man finne et annet spor.
nok om det.
sommeren i harstad har vært så som så, til og med de gangene det har vært fint vær har tåka fra havet klart å sige inn på oss og prøve å spolere soldagene, vel nc visste råd og tok med sønnen sin i bæremeis (som mange andre ganger i sommer) og tok turen over tåka. der var det godt og varmt og sola skinte fra skyfri himmel.
her kunne jeg blitt dyp og skrevet om å se ting fra et høyere perspektiv, der oppe ser man klart osv, istedetfor deler jeg bare noen bilder for å gi leserne et lite inntrykk av ut-av-tåka-opplevelsen.

nc

BØ!

Grensesprengende

Legger en link til min grensesprengende opplevelse 2.påskedag inneværende år. Jeg takler ikke karuseller, men jeg gikk altså frivillig opp i bergogdalbanen "Dæmonen" i Tivoli, København. To looper, vill fart, en skikkelig bakoversveisopplevelse. Det var deilig og helt på grensen til hva NC's kropp kunne takle. Huhei. Godt å sprenge noen grenser av og til!


http://www.tivoli.dk/composite-3109.htm

Hei igjen..

Til alle trofaste lesere av denne blog, som jeg ikke regner med at det fins et drøss av.. I'm back. Oppdatering ca. en gang i måneden er ikke verst til å være småbarnsfar må jeg si. Når i tillegg den siste måneden har ført med seg over to uker på reise med svært varierende tilkoplingsmuligheter til nettet sier det seg jo selv at det må bli slik. Føyer på noen ord som etter flere gangers bruk er i ferd med å miste sin kraft.."kanskje det blir oftere heretter.." Jeg lover ingenting. Blogging er ikke høyeste prioritet, det kommer i annen rekke. Men av og til kommer turen til de i andre rekke også..

Påsken og påfølgende uke har vært en innholdsrik tid for familien T. Vi har cruiset rundt i sydligere strøk (Oslo, Skien, Malmø, København) og truffet mykje fintfolk.

Borte bra, men hjemme best. På alle måter. Det var deilig å komme hjem. Når i tillegg temperaturene er dobbelt så vårlige her som de var der sør, ja da er alt bare nydelig.

Pust...

nå. ferdig med tre ukers praksis (bare avbrutt av noe som skulle være "vinterferie" men som ble ei ukes sykdomsstafett for småbarnsfamilien tveiterås), ei intens lesehelg og muntlig eksamen i dag. Fag: GLSM. Dersom du lurer på hva det er, henvises du herved til www.google.com.

vel. da er det mulig det blir noe mer aktivitet på denne bloggen også. tjohei!



(ps. jeg fikk B. Hurra!)

Dan Jøran er helt konge!

En fersk blogger kan enten la seg inspirere eller frustrere av at enkelte venner er så langt inne i framtiden som Dan Jøran (som nå har fått seg VIDEOBLOG).. Vel, har ikke helt bestemt hva jeg skal velge av de to reaksjonene. Mens jeg tenker bøyer jeg meg i beundring for hva denne mannen får til, legger han til i lenkene mine og anbefaler en titt på lørdagmorraukulelespillinga hans:

http://www.dropshots.com/day.php?userid=83851&cdate=20060311&ctime=010944

God helg!

Noe å kikke på

Har lagt til noen lenker på lista som ikke bare er til mine bloggevenner, men andre blogger jeg har fått nyss om eller kommet over som har fanget min interesse (bl.a. den som er på bildet under). Her fins tanker om menighetsbygging, lederskap, kommunikasjon og diverse annet som jeg synes er interessant. Sjekk de ut og del gjerne noen flere av samme slaget dersom du vet om noen bra å anbefale!



Ellers er det friskmelding fra influensa på alle tre her i huset ganske snart! Hurra! :)

Respekt for Grandiosa

eller respekt for reklamefilmens store påvirkningskraft. Vel.. jeg var kanskje positiv i utgangspunktet, det skal jeg innrømme, men at det bare skulle gå 10 minutter fra jeg hadde sett reklamefilmen for den nye lørdagspizzaen til det allerede stod en i ovnen hjemme hos oss, det hadde jeg ikke trodd.

Og nå står allerede det fjerde eksemplaret og godgjør seg. Det skal innrømmes at det hyppige inntaket siste uka har mest å gjøre med influensa som har rammet hele familien på en gang, (..noe som medfører enkle matløsninger), ikke at vi er hypnotisert av reklamen.

Men når det er sagt. Den nye grandiosaen er god og det anbefales å prøve. Husk rømme.

Og vil du se reklamen så ligger den her : www.grandiosa.com


Har du noen gang hoppet på en reklame før det har gått en halv time??

NC - en idrettsmann?

Er det mulig? Ja, faktisk. I går kveld var jeg på min første trening. For å være helt ærlig så er det bare noe jeg prøver ut, men.. det var gøy. Og hva er sporten jeg har valgt meg?

FRISBEE.

Huhei. En gjeng har nettopp startet opp med dette i Harstad og da en bekjent inviterte meg med tenkte jeg "hvorfor ikke", og stilte opp. Og det var faktisk artig, så jeg kan anbefale alle å starte med frisbee. For de som lurer på om det stod en gjeng i Hålogalandshallen og bare sendte frisbee til hverandre kan jeg meddele at dette er en skikkelig lagsport med nok bevegelser til stive muskler noen dager etterpå, og regler som er en slags mix av basketball og rugby. Seriøse greier altså..

Hva er pedagogikk?

Oj! Jeg oppdaget plutselig at det var 10 dager siden sist jeg skrev noe her, og tenkte at det må jeg gjøre noe med. Lærerstudenten NC begynner i praksis i morgen tidlig, på Seljestad barneskole her i Harstad og ser ikke for seg at det blir mye tid til overs til for eksempel blogging de neste ukene. Derfor kjører jeg inn i det pedagogiske sporet på bloggen også, så kanskje det lar seg gjøre å samkjøre litt..

Hva er pedagogikk? Det kan det selvfølgelig sies mye om, men selve ordet kommer fra gresk og hadde visstnok opprinnelig betydningen

kunsten å oppdra gutter til å bli helter

Tenk på det, du!

Min bror har startet et kaffeslaberas på nett!

For de som måtte dele en lidenskap for kaffe, stikk innom (se lenke til høyre).

Bør man reklamere for bloggen sin?

Skal ryktet spre seg sakte men sikkert, eller skal
man gjøre det som står i ens makt for at verden
skal få vite?

Tenkte at dersom jeg skrev dette spørsmålet og
så hvor mange svar jeg fikk, da ville jeg samtidig
også få en viss peiling på om behovet er tilstede for
en mer offensiv markedsføring..

Så, svar i vei, du som har funnet veien hit!

Liker du å fly?

Det gjør jeg.

Fantastisk å se jorda fra et egentlig helt merkelig perspektiv. Tro om Gud tenkte at vi mennesker kom til å oppleve å kikke ned fra sånne høyder da han skapte oss?

Jeg vet ikke, men ihvertfall er det kjedelig at det ikke er oftere jeg kan sitte i et fly, vel og merke med klar himmel og vindusplass, og bare nyte utsikten. Man kan jo også oppleve at det ikke klaffer med innflygingen og hvilken side av flyet du sitter på, noe jeg ofte har opplevd på turer til Tromsø. Jeg setter meg på en side i håp om å ha god oversikt over byen når vi skal lande, bare for å oppleve at piloten velger det motsatte alternativet.. Vel, nå har jeg funnet en løsning for min trang til å se verden ovenfra. Med google earth kan jeg se hele jordkloden ovenfra, jeg kan snurre kloden rundt og zoome inn og ut hvor jeg måtte ønske. De fleste storbyer i verden kan man med tydelige detaljer som hus og biler. Operahuset i Sidney var blant annet svært gjenkjennelig "fra oven".

Fascinerende... Kan anbefales dersom du også liker å fly, men sjelden opplever den opptimale utsikten!

Last ned og nyt. http://earth.google.com/

dette er grunnen til at jeg har en sønn...

for å fullføre rekken av "dette er..."-utsagn måtte jeg bare starte denne posten sånn.. og grunnen er at da jeg og min vakre kone, kathrine hadde vært gift i en del år (faktisk helt siden 29.juli 2000), fikk vi faktisk lyst på barn, noe som etterhvert på helt naturlig vis endte med at Niklas kom til verden 3.januar 2005. andre ting som kan sies om meg kommer senere..

dette er grunnen til at jeg har en blog...

jeg registrerer at stadig flere både venner og bekjente har fått sin egen blogg..
enda en ny måte å forholde seg til andre mennesker og resten av verden på, sniker seg altså innpå, noe som har fått meg til å vurdere fram og tilbake om dette også er noe for meg. jeg har mange muligheter til å kommunisere med folk; brev, mobiltelefon, epost, sms, direktemeldingsprogrammer med tekstsamtaler eller live gjennom mitt nyanskaffa webkamera... valgfriheten er med andre ord ganske stor, så hvorfor hive seg på bloggebølgen?

hvis jeg har forstått rett blir altså bloggen mitt eget sted på nettet hvor jeg kan legge ut nærmest hva som helst. men hvem vil legge merke til det? vel, kanskje kommer jeg inn i varmen av bloggere som leser, kommenterer og linker til hverandres blogger. eller kanskje, dersom jeg poster engelskspråklige dypsindige artikler om et sært emne, vil jeg etterhvert ha en stor leserskare fra andre siden av kloden som fyller bloggen min med sine kommentarer.
eller kanskje vil bloggen min bare leve sitt eget, ensomme liv uten at noen som helst klikker innom og ser det jeg måtte finne på å legge ut her..

eneste måte å finne ut dette på er jo å prøve. nå er jeg altså i gang. hva som blir innholdet? hvem vet, personlige tanker, familiære oppdateringer, dype tanker om livets store og små spørsmål, nyheter fra Harstad, reisebrev, gode historier, sprø linker eller innlegg i samfunnsdebatten.

tiden vil vise...

uansett, her er den ihvertfall, full rulle fra nå av: ncs blog

dette er min sønn..

dette er min blog.